Ei historie om berekraft
Gjennom generasjonar har tilgang til elektrisitet vore ein grunnstein for samfunnsutvikling i Sogn.
Det tidlige 1900-talet
På slutten av 1800- og starten av 1900-talet var det harde levekår for folk flest i Sogn. Ein måtte verkeleg jobba for å få mat på bordet, og ikkje minst for varme i hus.
Fleire småkraftverk vart sett i drift inn mot starten av 1900-talet, men produksjonane var små og dei aller fleste husstandar var framleis utan elektrisk straum.
Av kraftverka Sognekraft driftar i dag, var Dyrnesli det første som vart bygd tilbake i 1894.
Det første kraftverket i Vik
Det første kraftverket i Vik vart starta i Refsdal i 1913. Vik var då mellom dei første bygdene i gamlefylket som fekk kraft til allment bruk.
«Bygden lå som forvandlet under det sterke lys».
Årøy kraftverk kom i drift
Årøy kraftverk kom i drift ved førjulstider i 1943 og kunne forsyna både Hafslo, Sogndal og Leikanger med straum.
For nokre vart dette startskotet for ein ny kvardag.
Sognekraft vart skipa
14. mars 1947 gjekk kraftlag og kommunar i midtre og indre Sogn saman, og L/L Sognekraft vart skipa.
Målet var klart: Å syta for elektrisk kraft i distriktet ved leige, utbygging og samkøyring.
Sognefjordspennet
I 1955 vart Sognefjordspennet, det som då vart verdas lengste kraftleidningsspenn, bygd.
Dette gav eit heilt anna utgangspunkt for industrielt samarbeid og samfunnsutvikling i Sogn.
Eit merkeår
Refsdal kraftverk vart sett i ordinær drift og kunne levera kraft til leidningsnettet.
No var store delar av forsyningsområdet til Sognekraft forsynt med straum.
1967 til 1969
Refsdal kraftverk vart utvida, samstundes som Hove kraftverk og Målset kraftverk vart sett i drift, alle tre som ein del av «Vikfalli».
Då siste kraftutbyggingi var ferdig, gav det moglegheit for nye arbeidsplassar og Vik Verk vart opna i 1968.
1970-talet
Etter at A/S Årøy vart slege saman med Sognekraft, følgde mange lokale kraftlag etter og fusjonerte med selskapet.
Eit endå meir spissa interkommunalt samarbeid var i gong.
Årøy kraftverk del to
Årøy kraftverk del to vart bygd, inn i fjellet.
Med oppgraderinga vart Sognekraft ein solid regional bidragsytar med kring 450 GWh i årleg produksjon.
Drivkraft i Sogn
Sognekraft sette i verk ein ny og offensiv strategi.
Med visjonen «Drivkraft i Sogn» tok Sognekraft sats mot å vera ei regional berebjelke for samfunnsutvikling og verdiskaping.
Sognenett vart oppretta
Sognenett vart oppretta med formål om å sikra fiber til innbyggjarane i heile Sogn.
Seinare tok ei storstilt fibersatsing til med mål om å sikra digitale breibandstenester i heile regionen.
Fjernvarmeanlegg i Sogndal
I 2011 bygde Sognekraft eit fjernvarmeanlegg i Sogndal basert på fjordvarme frå 60 meters djupn i Sogndalsfjorden.
Anlegget har levert fornybar energi til fleire sentrale aktørar i Sogndal.
Småkraft og robust breiband
Sognekraft sette i gong den til då største og mest omfattande småkraftutbygginga gjennomført i landet, langs Fjærlandsfjorden.
Sognenett starta òg bygging for å etablera separate føringsvegar for breiband mellom aust og vest.
Leikanger kraftverk
Bygging av Leikanger kraftverk tek til.
Kraftverket stod klart for full drift i 2021 og er eit viktig bidrag til det grøne skiftet i Sogn.
Sognekraft vart konsern
Sognekraft vart omdanna til konsern.
Nettseksjonane frå Sognekraft, Aurland Energi og Lærdal Energi vart samla i Sygnir.
Sogn Utvikling
Sogn Utvikling vart skipa i samarbeid med eigarkommunane Luster, Sogndal og Vik.
Formålet var å sikra areal og leggja til rette for framtidig grøn industri i Sogn.
Feios kraftverk og vidare vekst
Feios kraftverk vart i 2023 det største nye kraftverket under bygging i Noreg.
Samstundes rusta Sygnir straumnettet for framtidas behov, og Sognenett IT vart skipa for å styrkja det lokale IT-tilbodet i Sogn.
Vegen vidare
Historia vår stoppar ikkje her. Med røter i fornybar kraft, lokal verdiskaping og framtidsretta løysingar skal me framleis vere drivkraft i Sogn i generasjonane som kjem.