Ei historie om berekraft
Gjennom generasjonar har tilgang til elektrisitet vore ein grunnstein for samfunnsutvikling i Sogn.
Det tidlige 1900-talet
På slutten av 1800- og starten av 1900-talet var det harde levekår for folk flest i Sogn. Ein måtte verkeleg jobba for å få mat på bordet, og ikkje minst for varme i hus.
Fleire småkraftverk vart sett i drift inn mot starten av 1900-talet, men produksjonane var små og dei aller fleste husstandar var framleis utan elektrisk straum.
Av kraftverka Sognekraft driftar i dag, var Dyrnesli det første som vart bygd tilbake i 1894.
Eit større kraftverk vart bygd i 1907 for å gje energi til produksjon av natrium. Dette vart det første store kraftverket i Sogn som vart utbygt til industrielt bruk.
Det første kraftverket i Vik
Det første kraftverket i Vik vart starta i Refsdal i 1913. Vik var då mellom dei første bygdene i gamlefylket som fekk kraft til allment bruk.
Frå no av var straumen komen til 275 brukarar. I byrjingi var det fyrst og fremst lyset i stovene som endra kvardagen.
«Bygden lå som forvandlet under det sterke lys.»
Årøy kraftverk kom i drift
Årøy kraftverk kom i drift ved førjulstider i 1943 og kunne forsyna både Hafslo, Sogndal og Leikanger med straum.
For nokre vart dette startskotet for ein ny kvardag, med elektrisk lys og langt meir lettvint arbeid i heimen.
«Til jul kom det lys og straum … bestemor mi, Johanna, tok til tårer, då ho såg føre seg kor lettvint det skulle bli å koka og steika.»
Sognekraft vart skipa
14. mars 1947 gjekk kraftlag og kommunar i midtre og indre Sogn saman, og L/L Sognekraft vart skipa.
Målet var klart: Å syta for elektrisk kraft i distriktet ved leige, utbygging og samkøyring.
Sognefjordspennet
I 1955 vart Sognefjordspennet, det som då vart verdas lengste kraftleidningsspenn, bygd.
Dette gav eit heilt anna utgangspunkt for industrielt samarbeid og samfunnsutvikling i Sogn.
Eit merkeår
Refsdal kraftverk vart sett i ordinær drift og kunne levera kraft til leidningsnettet.
No var store delar av forsyningsområdet til Sognekraft forsynt med straum, og elektrisiteten vart ein stadig meir naturleg del av kvardagen i bygdene.
1967 til 1969
Refsdal kraftverk vart utvida, samstundes som Hove kraftverk og Målset kraftverk vart sett i drift, alle tre som ein del av Vikfalli.
Då siste kraftutbyggingi var ferdig, gav det moglegheit for nye arbeidsplassar og Vik Verk vart opna i 1968.
Bedrifta som produserer rekkverk, skilt, snøskjermar og andre produkt i aluminium har på det meste hatt 220 personar i arbeid.
1970-talet
Etter at A/S Årøy vart slege saman med Sognekraft, følgde mange lokale kraftlag etter og fusjonerte med selskapet.
Eit endå meir spissa interkommunalt samarbeid var i gong.
Årøy kraftverk del to
Årøy kraftverk del to vart bygd, inn i fjellet.
Med oppgraderinga vart Sognekraft ein solid regional bidragsytar med kring 450 GWh i årleg produksjon.
Drivkraft i Sogn
Sognekraft sette i verk ein ny og offensiv strategi.
Med visjonen «Drivkraft i Sogn» tok Sognekraft sats mot å vera ei regional berebjelke for samfunnsutvikling og verdiskaping.
Sognenett vart oppretta
Sognenett vart oppretta med formål om å sikra fiber til innbyggjarane i heile Sogn.
I 2009 starta utbygging av fibernett til folket, og fiber til den første private utbygginga i Sogn vart levert til Solvorn.
Ved signering av nytt eigarskap i 2013 vart Sognenett 100 prosent eigd av E-verka i Sogn, og vidare satsing var sikra.
Fjernvarmeanlegg i Sogndal
I 2011 bygde Sognekraft eit fjernvarmeanlegg i Sogndal basert på fjordvarme frå 60 meters djupn i Sogndalsfjorden.
Anlegget har levert fornybar energi til fleire sentrale aktørar i Sogndal.
Småkraft og robust breiband
Sognekraft sette i gong den til då største og mest omfattande småkraftutbygginga gjennomført i landet, langs Fjærlandsfjorden.
Sognenett starta òg bygging for å etablera separate føringsvegar for breiband mellom aust og vest.
Leikanger kraftverk
Bygging av Leikanger kraftverk tek til.
Kraftverket stod klart for full drift i 2021 og er eit viktig bidrag til det grøne skiftet i Sogn.
Sognekraft vart konsern
Sognekraft vart omdanna til konsern.
Nettseksjonane frå Sognekraft, Aurland Energi og Lærdal Energi vart samla i Sygnir.
Sogn Utvikling
Sogn Utvikling vart skipa i samarbeid med eigarkommunane Luster, Sogndal og Vik.
Formålet var å sikra areal og leggja til rette for framtidig grøn industri i Sogn.
Feios kraftverk og vidare vekst
Feios kraftverk vart i 2023 det største nye kraftverket under bygging i Noreg.
Samstundes rusta Sygnir straumnettet for framtidas behov, og Sognenett IT vart skipa for å styrkja det lokale IT-tilbodet i Sogn.
Vegen vidare
Historia vår stoppar ikkje her. Med røter i fornybar kraft, lokal verdiskaping og framtidsretta løysingar skal me framleis vere drivkraft i Sogn i generasjonane som kjem.